Bjørnerot

Bjørnerot. Foto Arne Nohr

Bjørnerot. Foto Arne Nohr

Bjørnerot

Det er mye bra som kommer fra Åsnes, også min bjørnerot. Dette er en vekst som har tradisjoner i Norge helt tilbake til middelalderen. Den har hatt plass i klosterhager og er brukt både som nytte- og prydplante.

Bjørnerot Meum athamanticum er en flerårig staude. Bladverket er mørk grønt, finfliket og minner om dill. Blomsten er i kremhvite skjermer. Hele planten er sterkt aromatisk med karrilignende lukt og smak.

Planten blir ca 35 – 40 cm høy og danner frodige, kraftige tuer. Den er svært tilpasningsdyktig og hardfør, og klarer seg under de fleste forhold. Den  lever lenge og liker å stå i ro på samme plassen lenge.

Planten har fått navnet sitt fordi rothalsen er dekket med tuster av gamle blader fra tidlegere år. Dette skal minne om ragget til en bjørn. Derfor kalles den bjørnerot.

Friske nyplukke blader kan brukes som smakstilsetning i salater, supper, omeletter og ellers der man ønsker frisk karrismak. God i retter med kylling. Røttene kan også benyttes som grønsak. Fra gammelt av ble den også brukt som medisinplante, blant annet mot hoste og oppblåst mage.

I hagen er denne grønne veksten en prydbusk hele sesongen på grunn av det mørkegrønne frodige bladverket. Den har også blitt mye brukt som grønt innslag i buketter.

Kilde:  Skog+Landskap

Du har kanskje også lyst til å lese...